Little Rachel with the Lazy Jumpers - There’s a New Miss Rhythm In Town
El Toro Records
Rating: 7
Hun kalles Little Rachel fordi hun rager snaut 160 cm over bakken. Little Rachel feide inn på 50-tallsrock-
scenen i 2000 som den ene halvdelen (Caroline het den andre) i Austin-baserte The Casey Sisters. Etter fire års
turnering og to album på svenske Tail Records pakket Little Rachel snippesken og dro hjem til Kansas City for å
hengi seg til det hun digger aller mest: 1950-talls Rhythm and Blues med Little Richard, Etta James, Wynona
Carr, Little Willie John og Big Mama Thornton som de store heltene. Dette er Little Rachels andre album
("'Cause I Feel Good" heter det første) og denne gang er det spanske the Lazy Jumpers som backer. Her er 15
låter (to er laget av svenske Eva Eastwood) med både sakte og fort musikk og innimellom høres det godt at
Little Rachel lar seg påvirke av Big Mama Thornton (kanskje mest kjent for sin versjon av "Hound Dog" tre år
før Elvis i 1956 og "Ball and Chain" to år før Janis Joplin i 1970). The Lazy Jumpers forstår Rachel godt og
leverer en bra pakke med jazzete trommespill, fin jazz-blues-rock gitar, spikerpiano, rått munnspill og røykfylte
saksofon-støt. På "Please Quit Me Baby" går tankene til James Brown og bluesete "Please, Please, Please",
mens "Give Up Honey" (Eva Eastwood) ligger i gata til "Can I Get a Witness" (Dozier, Holland og mest kjent
med Marvin Gaye). "Panic Attack" heter denne lytterens favoritt. Tøff jumpblues med drivende saksofon og
piano, rocka saksofonsolo og tøff vokal fra Little Rachel. Mange av låtene er perfekt for swingdansere mens de
som foretrekker det mer intime kan røre seg til "Take This Love And Bury It" som til forveksling ligner på
"Fever".
Dag Bøgeberg
www.littlerachel.net
www.myspace.com/littlerachel
El Toro Records
Rating: 7
Hun kalles Little Rachel fordi hun rager snaut 160 cm over bakken. Little Rachel feide inn på 50-tallsrock-
scenen i 2000 som den ene halvdelen (Caroline het den andre) i Austin-baserte The Casey Sisters. Etter fire års
turnering og to album på svenske Tail Records pakket Little Rachel snippesken og dro hjem til Kansas City for å
hengi seg til det hun digger aller mest: 1950-talls Rhythm and Blues med Little Richard, Etta James, Wynona
Carr, Little Willie John og Big Mama Thornton som de store heltene. Dette er Little Rachels andre album
("'Cause I Feel Good" heter det første) og denne gang er det spanske the Lazy Jumpers som backer. Her er 15
låter (to er laget av svenske Eva Eastwood) med både sakte og fort musikk og innimellom høres det godt at
Little Rachel lar seg påvirke av Big Mama Thornton (kanskje mest kjent for sin versjon av "Hound Dog" tre år
før Elvis i 1956 og "Ball and Chain" to år før Janis Joplin i 1970). The Lazy Jumpers forstår Rachel godt og
leverer en bra pakke med jazzete trommespill, fin jazz-blues-rock gitar, spikerpiano, rått munnspill og røykfylte
saksofon-støt. På "Please Quit Me Baby" går tankene til James Brown og bluesete "Please, Please, Please",
mens "Give Up Honey" (Eva Eastwood) ligger i gata til "Can I Get a Witness" (Dozier, Holland og mest kjent
med Marvin Gaye). "Panic Attack" heter denne lytterens favoritt. Tøff jumpblues med drivende saksofon og
piano, rocka saksofonsolo og tøff vokal fra Little Rachel. Mange av låtene er perfekt for swingdansere mens de
som foretrekker det mer intime kan røre seg til "Take This Love And Bury It" som til forveksling ligner på
"Fever".
Dag Bøgeberg
www.littlerachel.net
www.myspace.com/littlerachel
