Teddy Trigger & the Gatling Guns - Teddy Trigger & the Gatling Guns
Raucous Records
Rating: 9
Endelig er Teddy Trigger & the Gatling Guns’ selvtitulerte debutalbum klart. Det har vært mye fram og
tilbake og utålmodig venting, men nå foreligger altså albumet som det første norske noensinne utgitt på
engelske Raucous Records – en fjær i hatten bare det. Jeg anmeldte en umastret versjon av skiva i
Backstage før jul. Nå har den modnet og det er en fornøyelse å få muligheten til å skrive om den på ny.
Det er sjelden at harvete rock’n’roll band er bedre på plate enn live, men så er faktisk tilfelle her. Teddy
Trigger & the Gatling Guns består av Anders Skisland (gitar), Jørgen Næsje (vokal), Fredrik Schei
(kontrabass) og Torgeir Listau (trommer).
– Fullt øs og anarki. Vi driter i om vi ikke låter som det gjorde på 50-tallet. Vi vil ha fram trøkket som en
kontrabass kan gi og aggressivt gitarspill, sa Jørgen Næsje sist jeg snakket med han.
Albumet låt for låt:
Get a Life: Heidundrende offbeat gitar og dunkende rockabilly med en arrogant og sjefete vokal. Flott
arrangement, godt spilt og ei av Norges flotteste rockabillyskiver på lange tider er det som ligger i spilleren.
Breathe It: Jørgen legger for dagen en sterk teft for fengende melodier og bandet finner fram til akkorder
litt utenom det vanlige. Stemningene blir deretter og særpreget er på plass i fullt monn. Fine, lekne
gitarfigurer.
Break Up: Ei låt vi kjenner fra konserter. På plate har låta fått nytt liv, med drøssevis av fine koringer og
detaljer som ofte drukner i den litt heseblesende liveutgaven av bandet. Flott melodi, dønn riktig hastighet
og sving.
Tied to Hell: Kjenner vi også fra konserter og samme her som på foregående. Kjapp rockabilly boogie
med moderne lyd og produksjon. Flott melodi igjen. Aggresivt og villt. Bra!
Break Through: Ganske sakte og bluesete. Tøft og sugende riff. Bryter opp og gir albumet variasjon. Ei
tekst mange som spiller i band vil kjenne seg igjen i. Man jobber og spiller, ingenting skjer, og drivkraften
er håpet om at engang kommer gjennombruddet.
Bad Moon Bopster: Svingete rockabilly med Creedence-riff på gitaren og fin melodi. Oppfinnsomt slik
det vris og vrenges på ord så det blir fine rim. Ride away in the galagzy while the radio plays Elvis Presely
(Presely rimer på galagzy)
Movin Up: Superkjapp rockabilly. Aggresivt og tøft med flere fine instrumentale partier. Bandet spiller så
lenge de orker og låta bare ebber ut rett under fire minutter.
Volcano: Tøff rock’n’roll-a-billy med et heidundrende boogie-løft mot refrenget. Arrogant vokal som
faktisk kan minne litt om Andrej Nebb(!). Iherdig gitarspill av høy teknisk kvalitet. Låta ble sluppet på
singel for radiostasjoner tidlig i vår og i Stavanger studentradio klarte de å karakterisere den som
gladcountry(!).
Wild Wild Love: Svingete rockabilly med flott melodi og ei låt vi kjenner fra konserter. Kjempefin her.
Man’s Lust: Dunkende midtempo rockabilly. Kjent fra konserter.
Rocketeer: Heidundrende rockabilly med tøft metall-riff. Rocketeer er en livefavoritt og er energisk og
tøff på plate.
Early in the Morning: Et svingende riff og dette er kjapp og rockete rockabilly. Fin melodi som sitter i
hjernebarken. En rå wah-wah gitarsolo som er sjelden vare i rockabillysjangeren. Bandet vil gjerne utvide
rockabillybegrepet og klarer det her.
I Go for Rock: Etterhvert typisk Teddy Trigger. Motrytme på gitaren, drivende komp, energisk vokal og
fin melodi. Sklir over i et jazzete mellomspill med svevende slide før vi er tilbake i energiske rockabillyland.
Maple Hill: Hard og tøff rockabillyboogie.
Trouble: Midtempo rockabilly med Scotty Moore gitarplukk. Tøft, men ikke skivas beste låt. Refrenget er
imidlertid svært fengende og det blir temmelig villt på slutten. Bandet spiller alt de orker og det bare slutter.
Det blir stille i stua og man sitter med hvite knoker og skjønner etter hvert at dette har vært en intens og
altoppslukende opplevelse. Raucous Records har "skjønt det" (i motsetning til norskavdelingen hos Warner
som refuserte plata). Framtida er lys for Teddy Trigger & the Gatling Guns og med et forhåpentligvis
velvillig Raucous Records i ryggen er bandet sikret spillejobber langt utenfor Norges grenser.
Dag Bøgeberg
