Jimmy Accardi - Keep On Rockin´
Molehill Music
Rating: 8
Dette svinger som tusan! Vi får 18 låter her og alle som en er orginale skrevet av Jimmy Accardi selv, med litt hjelp av
Margaret Foard. Det dreier seg i hovedsak om svingende rhythm and blues, men det er flere twangy instrumentaler
som heller mer mot country her også. For å beskrive musikken er det bare å se på oversikten over hvem Jimmy
Accardi dedikerer CD´en til, bl.a. Big Joe Turner, Dave Bartholomew, Ruth Brown, Eddie Bo, James Burton, Phil &
Leonard Chess, King Curtis, Bo Diddley, Willie Dixon, Fats Domino, Wynonie Harris, Clarence "Frogman" Henry,
Chuck Higgins, Johnnie Johnson, Smiley Lewis, Scotty Moore, Earl Palmer, Little Richard, Carl Perkins, Sam Phillips,
Elvis, Huey Piano smith, Shirley & Lee, Irma Thomas, Jerry Wexler og Larry Williams for å nevne noen!
Allerede som tenåring hadde Jimmy spillt med legendariske grupper som The Classics ("Till Then"), The Moonglows
("Sincerely"), The Belmonts ("Where or When") og The Regents ("Barbara Ann"). Han har også turnert med Chubby
Checker....og Mickey Dolenz og Davey Jones fra The Monkees.
En haug med band har kallt seg Wildcats, men det stopper ikke backingbandet til Jimmy Accardi å gjøre det samme!
De er kanskje ikke så oppfinnsomme i navneveien, men spille kan de. Og det er ikke helt ukjente musikere Mr
Accardi har fått med seg heller. J.D. Hamilton på piano, Joe Thayer på kontrabass, Ty Smith på trommer og til slutt,
Doug Davies og Ken Burgan på saksofon.
Jimmy Accordi er en dyktig gitarist, har en stemme som er fløyelsmyk i det ene øyeblikket og knuser sten i det neste. I
tillegg er han ikke tapt bak en vegg som låtskriver heller. Det kan kanskje skorte litt på orginaliteten, både i
gitarspillingen og låtskivingen, men det holder i massevis for meg ihvertfall.
Produksjonen er moderne og kan kanskje i manges ører være litt for "clean". Det låter ikke like rått som på f.eks.
Nick Currans skiver, som er naturlige å sammenligne med. Synes også at man kunne gjort mer ut av coveret, men
bortsett fra det var Jimmy Accardi er svært hyggelig bekjentskap.
Arild Rønes