Johnny Cash - American V: A Hundred Highways
American Recordings
Rating: 8
Dette er skiva The Man In Black akkurat rakk å fullføre før han tok kvelden for godt 12. september 2003. Hvorfor
den ikke kommer før nå vet jeg ikke, kanskje de ville unngå å bli kritisert for å "cashe" inn på Johnny´s død (OK, litt
billig ordspill der). Uansett ser dette ut til å bli en av hans største kommersielle sukseér noensinne. "American V" gikk
rett inn på Billboard listas 1.plass. Det er første og eneste gang en Johnny Cash skive topper den lista, siden live
albumet fra San Quentin i 1969.
Denne femte skiva i "American"-serien er kanskje ikke den aller sterkeste av dem, både 1,2 og 4 er i mine ører
(enda) bedre. Men det er flere høydepunkter på denne også. Åpningssporet er Larry Gatlins "Help Me", kanskje
mest kjent i Elvis´ Las Vegas-gospelcountry versjon fra 1974. Her får vi en helt nedstrippa og lavmelt versjon.
Johnny sliter med pusten, men tvinger frem ordene med en indre styrke som kan knuse fjell. Akompagnert kun av
gitar og strykere er dette et av skivas klare høydepunkter for min del.
Den traditionelle "God´s Gonna Cut You Down" har en mer "rytmisk" backing, som minner om gruvearbeidere som
hamrer løs i en monoton rytme. Låta hadde kanskje vunnet på om Johnny hadde lagt vokalen en oktav lavere, men
en tøff låt er det uansett.
"Like The 309" er skrevet av Johnny selv og er visstnok den siste låta han skrev. Og dette må vel nesten kalles
countryblues. Også her synes jeg de burde lagt låta i en lavere toneart, med hensyn til Johnnys vokal.
Gordon Lightfoots "If You Could Read My Mind" er neste låt ut. Lavmelt og lyrisk, men blir litt for anonym.
Da er Bruce Springsteens "Further On Up The Road" bedre. Johnny har alltid vært en fan av The Boss, og har
tidligere blant annet spillt inn "Johnny 99" og "Highway Patroleman". Et enda større forbilde for Johnny var nok Hank
Williams, og hans "On The Evening Train" høres nesten ut som den er spesialskrevet for denne skiva. En tekstlinje
som: "It´s hard to know she´s gone forever. They´re carrying her home on the evening train" gir frysninger når man
vet at låta er innspillt like etter at June døde.
"I Came To Believe" er en Johnny Cash orginal med religiøst innhold. "Love´s Been Good To Me" er en sjeldent
lystig låt sammenlignet med de andre på "American V".....men litt tragedie er det selvsagt her også. "Even though
she´s gone, you won´t hear me complain......once in a while love´s been good to me". Don Gibsons "Legend In My
Time" er, til tross for tittelen, nok en "hjerte og smerte" låt. Ikke like personlig som mange av de andre låtene her,
men passer allikevel godt inn.
"Rose Of My Heart" er skrevet av Hugh Moffatt, men kunne likegjerne være skrevet av Johnny til June. Og det er
fint med en låt som ikke handler om død og lengsel.
"Four Strong Winds" er vel mest kjent med Bobby Bare (som forøvrig er annnen av undertegnedes favorittartister).
En melankolsk låt, men allikevel ikke uten optimisme. Den aller siste skiva Johnny Cash spillte inn før han døde
avsluttes med en sterk versjon av "I´m Free From The Chain Gang Now", som nærmest blir et farvel fra graven. Et
kanskje litt vel opplagt valg som avslutningslåt, men det får vi tilgi.
"American 5" er en sterk, mørk og gripende skive og et verdig farvel et av de største ikonene i amerikansk historie.
Arild Rønes