Walk The Line - Orginal Motion Picture Soundtrack
Wind-up 82876 772132
Rating: 6
"Walk The Line", filmen om Johnny og June går sin seiersgang verden rundt. Nå er også soundtrack-CD´en å få
kjøpt. Nå skal det sies at det er få soundtrack-skiver som har nådd klassikker-status. Musikken er jo først og
fremst ment som et virkemiddel i en film og fungerer ikke nødvendigvis like bra på egenhånd. På "Walk TheLine" er
det ihvertfall ikke noe å si på låtmatrialet. Her får du et knippe av Johnny Cash´s største hits, ispedd litt Elvis, Jerry
Lee Lewis, Carter Family og Waylon Jennings.
Som de fleste kanskje har fått med seg er låtene nyinnspillt med skuespillerne selv på vokal. Dette kan selvfølgelig
slå begge veier. Etter hva jeg har fått meg fra intervjuer har hverken Joaquin Phoenix eller Reese Whiterspoon
sunget særlig mye før og med det i bakhodet gjør de en overraskende bra innsats!
Joaquin Phoenix, som spiller Johnny Cash, står selvfølgelig for brorparten av låtene. Og han har en stemme som
skulle passe bra for oppgaven. Han har en dyp baryton som ikke har problemer med de dypeste tonene, som f.eks.
på "I Walk The Line". Men det viktigste når man skal imitere noen, som må sies å være det viktigste her, er vel
teknikk og frasering. Joaquin Phoenix gjør en veldig varierende prestasjon i så måte. På låter som "Ring Of Fire",
"Cry, Cry, Cry", "Home Of The Blues" og "Get Rhythm" fungerer det bra. Mens på "I Walk The Line" og "Folsom
Prison Blues" skurrer det litt mer. Men alt i alt får Joaquin Phoenix godkjent karakter. Da er det adskillig værre med
Tyler Hilton som spiller Elvis. Hans vokale prestasjoner på "Milkcow Blues" og "That´s Allright" er ihvertfall ikke i
nærheten av Elvis, det minner mer om Billy Idol igrunn!
Waylon Malloy Payne som Jerry Lee Lewis høres mer ut som Hank Williams og Jonathan Rice høres ikke det
minste ut som Roy Orbison. Shooter Jennings lykkes derimot ganske bra i rollen som sin far Waylon Jennings, men
så har han det jo også i blodet, bokstavlig talt!
Skivas store vokale beholdning blir allikevel Reese Witherspoon som June Carter. Fytterakkern den dama kan
synge! Jeg får rent frysninger på ryggen av å høre hennes to solonummer, "Wildwood Flower" og "Jukebox Blues".
Hun synger fletta av de fleste, June Carter selv inkludert! Hun har nok litt lysere stemme enn det June hadde, men
fikser Junes nasale måte å synge på bra. Hennes stemme passer utrolig bra til western swing låter som "Jukebox
Blues". Jeg hadde ikke hatt noe i mot en hel CD med Reese Whiterspoon!
Musikken i "Walk The Line" er produsert av T Bone Burnett. Musikerne er for det meste ukjente for meg, med
unntakt av selveste Jack Clement som bidrar på akkustisk gitar. Jack Clement var Sam Phillips høyre hånd på SUN
Records, og har nok bidratt til å få den rette "sounden" i studio. Og de har lykkes bra, uten at det kan sies å alltid
være 100% likt orginalen. Lydbildet er moderne, men høres allikevel ganske så retro ut. En helt framifra produksjon
rett og slett.
Når det gjelder det autentiske, hvor tro de er mot orginalene, varierer det. På Johnny & June låtene har de lykkes
veldig bra. Værre er det med Elvis-låtene. Hvis målet er å gjenskape SUN-sounden har de bommet totalt. Både
lydbilet og selve framføringen er altfor moderne. Noe bedre har de lykkes med "Lewis Boogie", selv om kontrabass
blir helt feil på Jerry Lee Lewis låter. "You´re My Baby" er også altfor moderne i lydbildet i forhold til Roy Orbisons
versjon, men tøff er den ihvertfall!
Det blir vel mest en CD for spesielt interesserte dette. Med unntak av Reese Witherspoons to låter er det ingen som
når orginalene til knea engang her, men det var vel heller ikke ventet. Grei CD for all del, men kjøp heller
orginalene....eller gå å se filmen, den er stor!
Arild Rønes