tilbake
Wild Bob Burgos - A Lifetime Of Rockin´
Old Rock Records ORR2006-1
Rating: 7

Når du kjøper en CD med Wild Bob Burgos vet du hva du får: Tøff, hardtslående tregreps rock & roll. Om du
kjøper en skive med låter fra 80-tallet eller denne nye, med låter fra 2003-2005, stilen er den samme. Og det er
både det som er bra og det som er dårlig med Wild Bob Burgos. Mannen er tro mot sin stil og sine fans og gir f.. i
hva andre måte mene. Samtidig kan det bli litt vel forutsigbart.

Wild Bob Burgos, eller The Tattooed Sledgehammer, er en mann du enten elsker eller hater. Personlig har jeg
beveget meg fra sitnevnte til første gruppe. Det er noe forfriskende over Wild Bobs rett-fram holdning. "Fløtt deg,
her kommer jeg!" Og uansett hva du synes om musikken, tøfft er det ihvertfall!

Wild Bob Burgos er egentlig trommis og spillte i en rekke engelske grupper på 70- og 80-tallet, som f.eks.
Shotgun (som han fortsatt er med i), Matchbox og Wild Angels. Han har også vært i backingbandet til Sceaming
Lord Sutch og Freddie Fingers Lee, for å nevne noen. Sin solokariere begynte han vel på 80-tallet, og det har
kommet skiver med jevnt og trutt. Han skriver og synger alle låtene selv og overlater ofte plassen bak trommene til
andre. Han synger tøfft, men har vel ikke verdens beste stemme. Det skorter endel på teknikken, for å si det sånn.

"A Lifetime Of Rockin´" er gitt ut på svenske Old Rock Records og på 7 av skivas 12 spor backes han av
Arvikabandet Snakebite. Og det finnes vel knapt det band som passer bedre til jobben. Snakebite spiller tøfft og
hardt, og er tydelig inspirert av Wild Bob Burgos. På skivas resterende spor medvirker diverse engelske musikere,
som f.eks. Rob "Apeman" Murly, Rockin "H" Gadd og Dave "Blind Boy" Briggs. Og jeg synes gutta i Snakebite
kommer vel så bra fra det som sine noe mer meriterte kollegaer!

Tre av låtene ("Son Of A Gun", "Riding White Horses" og "Rockabilly Queen") på skiva finnes også på Shotguns
"Viking Rock" og Wild Bobs nyinnspillinger med Snakebite skiller seg ikke så veldig fra orginalene. Men man
hører tydelig at Ray Neale, som synger låtene på "Viking Rock", er en bedre vokalist enn Mr Burgos.

En av favorittene mine på "A Lifetime Of Rockin´" er "Loonabilly Rock & Roll", en låt Wild Bob skrev for
Screaming Lord Sutch, som døde i 1999. Låta ble skrevet for å promotere Lord Sutchs politiske parti, "The
Official Monster Raving Loony Party"! Wild Bob Burgos spillte i Screaming Lord Sutch band, The Savages, fra
og til i 23 år.

Til slutt på CD´en får vi et par-tre låter som bryter med den kjente "Burgos-formelen". "Blue Boy Blues" er en
Chicago-style bluesinstrumental med tøfft munnspill fra Big Joe Whincup og slidegitar fra Easy Ed Matthews. Tøff
låt, men med en spilletid på 5:20 blir den litt lang. "Thrust In Me" følger i samme spor, men litt mer tilbakelent.
Wild Bob spiller her gitar og synger, og eneste backing er Big Joe Whincup på munnspill. Jeg digger virkelig denne
låta! Wild Bob Burgos stemme passer veldig bra til denne typen låter, men også denne låta hadde vunnet på å
være litt kortere. 6:58 blir i drøyeste laget. "Trust In Me", som forøvrig er tilegnet Wild Bobs Burgos fire barn,
finnes også i en versjon med fullt band. Men den nedstrippa versjonen er helt klart å foretrekke.

Helt til slutt får vi nok en blues låt. "Got The Blues (But I´m Rockin´)" er en tøff blueslåt med tung pumpende bass
og mer tøfft munnspill fra Big Joe Whincup.

Tøff skive dette, men litt lite variasjon fra tidligere utgivelser trekker ned. Det er vel kanskje derfor jeg likte de tre
siste låtene best. Hadde faktisk vært kult å høre en hel blues skive fra Wild Bob Burgos, han har helt klart en
stemme som passer vel så bra til blues som rock & roll. Og etter 20 år i med låter som høres nesten like ut (litt
overdrevent) kunne det vært spennende med en liten avstikker!

Arild Rønes